Jeg opplever at tiden er  den største unnskyldning for å unngå å følge med i eget liv.

«Skal vi gå på kino?» kan jeg spørre noen i mars, og allerede da har jeg opplevd å fått til svar at de er så travle at det må vente til etter sommeren.

Har du blitt slave av din egen tid?

Hvem bestemmer over din tid – ditt døgn, din uke og ditt år? Tar du ikke  regi, vil garantert noen andre gjøre det. Hvor er du om 1 år, 2 år, 3 år? Hvilken retning ønsker du at livet skal ta og hva er viktige prioriteter for deg?

For å si JA, betyr det ofte at du må si NEI. Det betyr at vi må ofre noe. Kunsten er altså å si nei om du skal si ja!

Er du med?

Lever du i nuet Felleskap

Hvor viktig er tid?

Jeg hater å ha dårlig tid, men nesten like ille er det når folk kommer for sent, og ikke respekterer min tid. Jeg har funnet ut at akkurat dette er et dypere anliggende for meg. Min far var alltid for sent ut, noe som selvsagt gikk utover oss og andre involverte i avtalen. Jeg var skuffet, frustrert og holdt tilbake negative følelser som ødela resten av dagen. Det er rart ved det, men jeg tar meg selv i å hente opp disse følelsene når det skjer.

Min mentor og gode venn Frank Beck lærte meg mye om tid og avtaler.

«Bra gjort er bedre enn bra sagt». Frank Beck

Du har sikkert opplevd det selv. Du kommer deg ut døra litt for sent og kjører ekstra fort for å rekke en avtale. Så kommer du med en rekke forklaringer eller unnskyldninger for å rettferdiggjøre din egen handling. Jeg gjør det selv. Skylder på trafikken, unger, veiene, andre var for sene.

Lever du i nuet?

Lever du i nuet?

Ikke vær slave av tiden. Ei dagen din og vis respekt for andres tid. <3